• Hva er kolikk
• Behandlingsmetoder
• Om sidene
• Vår historie

Behandling av kolikk

Det finnes en rekke behandlingmetoder mot kolikk. Felles for dem alle er at det ikke er noen som virker i alle tilfeller. Her har jeg listet opp de fleste jeg har hørt om i alfabetisk rekkefølge.

Det eneste generelle rådet jeg kan gi er å lese det som står om "bevaring av foreldre".

• Akupunktur Akupunktur går typisk ut på å stikke nåler i punkter som ofte ligger ved nervepunkter. Ta kontakt med helsestasjon eller lege for å finne noen som kan utføre denne behanlingen i forbindelse med kolikk. Jeg er i ettertid blitt gjort oppmerksom på en undersøkelse som viser at akupunktur kan forkorte kolikkperioden.
• Ammete: Dette er en spesiell urte-te for ammende som man kan kjøpe på apoteket. Teen skal bidra til å øke melkeproduksjonen, men jeg har sett det hevdet at den også kan lette symptomene ved kolikk.
• Ammeteknikk: Nå kan jeg av naturlige årsaker ikke utale meg alt for autorativt om dette, men det skal være viktig å passe på at barnet ikke svelger for mye luft under ammingen. Hos enkelte hjelper det med hyppige pauser hvor barnet kan få sjansen til å rape.
• Bevaring av foreldre: Det er viktig å innrømme at det å ha et kolikkbarn er fryktelig slitsomt. I litteraturen har jeg sett at foreldrenes tynnslitte nerver er den alvorligste følgen av kolikk, og det stemmer også med egne erfaringer. I tillegg til de praktiske ulempene selve skrikingen medfører (hvem gidder å ta med seg et kolikkbarn ut, for eksempel), er det for mange en psykisk påkjenning å se at barnet lider uten at en kan gjøre noe med det. I mange tilfeller blir også søvnmangel et stort problem.
  
  Søk hjelp der det er mulig, enten hos slekt og venner, eller hør om helsestasjonen har noen tilbud.
  
  Så langt det er mulig er det viktig at foreldrene avlaster hverandre. Det er bedre at en forelder hviler mens den andre ikke klarer å trøste barnet enn at begge prøver å trøste barnet uten å lykkes. Det er også lettere å holde ut skrikingen dersom en vet at en får avløsning.
  
  Selv om tiden snegler seg avgårde, går det faktisk over. Ofte litt gradvis slik at en nesten ikke merker det.
• Bevegelse: Enkelte barn roer seg dersom de blir holdt i bevegelse. For eksempel ved at de ligger i vogna og blir kjørt, eller i bil. Det finnes også en mekanisk innretning kalt baby-rocker som så vidt jeg husker skal kunne kobles på en vugge.
• Fenikkelte: Denne teen skal hjelpe fordøyelsen i gang. I motsetning til ammete, er det barnet som skal ha denne. Hør med apotek eller helsestasjon for å få oppskrift. Husk å opplyse at det er til et spedbarn.
• Homeopati: Enkelte homeopater hevder å ha oppnådd gode resultater med behandling av kolikkbarn. Sjekk helsestasjon, lege eller gule sider.
• Kiropraktor: En del kiropraktorer tilbyr også å behandle kolikkbarn. Dette skal virke i de tilfeller hvor angusnerven er kommet i klem. Behanldingen går ut på at kiropraktoren slår lett på nakke- og ryggvirvler med en dertil egnet instrument.
• Kurs: Et nettsted, http://www.foreldrekompetanse.no tilbyr kurs som skal lære foreldre å roe barn med kolikk.
• Lyd: En del barn blir roligere av bakgrunnslyd. Jeg har for eksempel hørt om tilfeller der foreldrene har latt støvsugeren gå. Antar dette barnet lå på eget rom. I andre tilfeller er det spesiell musikk som kan roe barnet.
  
  Så vidt jeg har forstått er teorien enten at lyden minner om miljøet i mors liv, og/eller at den fjerner oppmerksomheten fra smerten.
  
  Uansett, husk brannfaren og strømregningen. Istedet for å bruke støvsugeren vil jeg anbefale å spille inn lyden på kassett, CD-spiller eller lignende og så bruke denne.
• Massasje: Masasje av magen kan hjelpe i enkelte tilfeller. Bagrunnen er at massasjen skal hjelpe luft til å passere gjennom tarmene. Hør med helsestasjon for nærmere opplysninger.
• Naprapati Mange naprapater behandler barn med kolikk. Jeg er ikke kjent med resultater. Det finnes en ovesikt over naprapater hos http://www.naprapat.org/.
• Minifom: Minifom er et middel en får kjøpt på apoteket. Det skal løse opp luftbobler i tarmene, eller gjøre dem mindre, og dermed gjøre det lettere for luften å passere tarmen.
• Mors kosthold: Dersom mor ammer barnet kan mors kosthold påvirke barnets fordøyelse. Mor kan derfor prøve å kutte ut en del næringsmidler i noen dager og se om det hjelper. Produkter basert på kumelk er ofte nevnt, altå melk og ost. I tillegg er løk, diverse rot-sorter og en del krydder ofte under mistanke. I tillegg kan det være snakk om rene allergier.
  
  Dersom det hjelper å utelate noe fra kostholdet, kan en prøve å ta det inn igjen etter en tid for å se om kolikken kommer tilbake.
  
  Dersom mor kutter ut meieriprodukter over en lenger periode, bør hun ta kalktabletter for å sikre å få nok kalcium.
  
  Husk at mors kosthold ikke trenger å ha noe med kolikken å gjøre. For en sliten mor kan stadig gjentatte spørsmål om "kan det være noe du spiser" bidra til skyldfølelse.
• Osteopat: I enkelte tilfeller skal det kunne oppstå spenninger mellom beinplatene som utgjøre hodeskallen, for eksempel etter en hard fødsel. En osteopat kan løsne disse spenningene ved å "massere" og trykke på hodet.
• Sukkervann: Dette er ren smertelindring, og skal ikke gis forebyggende, men kan også prøves ved andre former for smerte. Jeg har sett litt forskjellige oppskrifter (oppløsninger), men et eksempel er å koke opp 1 dl vann og løse opp to teskjeer med sukker. Barnet skal i følge oppskriften ha 2 ml av blandingen.